elefanten

Ingunn, født i det herrens år 1983. Jeg har vært psyk så lenge jeg kan huske. Det begynte i det små på barneskolen, med skoleangst og frykt for andre mennesker. Gjennom alle årene på grunnskolen ble jeg ertet, mobbet, trakassert. Selv om jeg idag ikke bruker altfor mye tid på å tenke på de som gjorde meg vondt, kan jeg ikke nekte for at det er de som har skyld i at jeg idag hater hver minste ting med meg selv, at jeg ikke eier tro på meg selv, og derfor ikke klarer fungere som normalt. Jeg kuttet meg selv for aller første gang julen 1998. Jeg stakk fingrene ned i halsen første gang på ungdomsskolen. Januar 2004 gjorde jeg mitt første og eneste forsøk på å få fred for evig og alltid, men tankene er der stadig den dag idag. Jeg har vært innlagt to ganger, begge ganger ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll. Jeg har forsøkt flere psykologer litt tilfeldig opp gjennom årene, uten særlig hell. Idag står jeg alene, ingen behandling, ingen medisiner. Jeg har, etter 20 år i dette helvetet, mistet troen og håpet på et bedre liv. Noen mennesker er bare ikke ment for å reddes. Elefanten i meg er en henvisning til Joseph Carey Merrick, eller Elefantmannen om du vil. I 2007, ved utskrivelse fra Reinsvoll første gang, fikk jeg diagnosene depresjon, sosial angst og dysmorfofobi/tvangstanker.

Beauty fades, UGLY IS FOREVER.