Jeg hang i kroker for første gang 20.oktober 2008. En helt alminnelig suicide, 4 stykk kroker i ryggen. Jeg var alene, og ganske redd. Ikke for smerten, men for å være nettopp alene. Jeg hadde æren av å henge på Fakirskolen, som brant ned i august 2009. Det føles spesielt nå.
Siden den gang har jeg forsøkt flere varianter, og jeg ønsker å forsøke mange til - og ikke minst henge favorittene (bryst, albuer, knær) mange flere ganger! Jeg elsker miljøet, og jeg elsker menneskene i miljøet. De er de første som noen gang har fått meg til å føle meg "hjemme".
- Still meg gjerne spørsmål om temaet, hvis du er nysgjerrig!
