Listen

Jeg har muligens sagt det før, men jeg sier det igjen. Det er virkelig ingenting jeg hater mer i hele verden enn meg selv. Nå har jeg holdt på i over en måned med bare å surre med mat, og vekta har garantert nådd nye høyder! Faen. Jeg som veide 60, 7 kg i påsken og var bare 6, 7 kg fra målet mitt. Faen, faen, faen. Jo, jeg kaster opp maten, så slik sett burde kanskje ikke vekta øke - men saken er den, at jo flere dager som går, hvor jeg ikke klarer "skjerpe meg", desto mer likegyldig blir jeg. De enorme spiseorgiene med påfølgende oppkast uteblir kanskje, mens jeg heller spiser bare dritt, altså type godteri, kaker, junkfood. Binge eating disorder kaller man det, Ingunn. Og jeg blir så jævlig umotivert av at det ikke bare er snakk om å gå ned i vekt, neida, det er bare en av x antall andre ting som feiler meg! Som jeg kanskje aldri får gjort noe med.

Hatlisten er som følger, fra topp til tå:

1. Håret


2. Øyenbrynene


3. Den store, litt asymmetriske nesen (ÆSJ!)


4. Den lille munnen


5. De skjeve, misfargede tennene og hestekjeven


6. Det runde ansiktet uten hint av kinnben


7. Den dårlige, rødlige huden i ansiktet


8. FREGNENE (jeg synes fregner i utgangspkt kan være fint, men mine gjør huden rødaktig)


9. Ansiktshår


10. De brede skuldrene


11. Hengebrystene med altfor store brystvorter


12. Den store, runde, bælfeite magen som faen aldri blir borte uansett hvor mange kilo jeg går ned


13. De brede hoftene


14. STREKKMERKENE på bryster, hofter, lår og baksiden av knærne faktisk (jadda!)


15. Underlivet (uten at jeg vil utdype det mer akkurat her)


16. Hengerompa med cellulitter på str med Barringerkrateret i Arizona


17. De altfor store lårene


18. De ALTFOR store leggene


19. De enorme føttene


20. Kroppshår


21. Den bleke huden (ikke at jeg er spesielt opptatt av å være brun, men jeg blir faktisk litt hjernevasket av at det liksom skal være skjønnhetsidealet, å se nystekt ut året rundt)

Der, da tror jeg at jeg har dekket det meste. HATE! Er det rart jeg har lyst til å gi opp. Det hjelper IKKE at det er mai måned og det går altfor fort til sommeren. Jeg håper Island redder meg og gir oss en drittdårlig, iskald sommer. Hvert år lover jeg meg det samme; "Neste år, da - DA - er du slank og stram og fast i fisken". Neste år meg midt i rompa. Det ødelegger så himla mye å være så jævlig feit og stygg. Jeg orker ikke kjøpe klær. Jeg orker ikke tenke på sex. Jeg orker ikke gå til frisøren. Jeg orker ikke bruke sminke utover mascara, det MÅ jeg bruke. Det er ikke gøy å handle klær når man er feit og alt sitter stygt. Det er ikke gøy å ha sex når alt man klarer fokusere på er at man må gjemme seg bort mest mulig, og at man er udugelig selv til det. Og at han helt sikkert tenker på alle de andre damene han har hatt og synes de er mye bedre. Det er ikke gøy å gå til frisøren når ansiktet ser 1000 ganger rundere ut i frisørspeilet enn speilet hjemme, og man alltid bare ender opp med den samme, kjedelige sveisen som uansett ikke kler meg. GRÅ MUS. Det er ikke gøy å bruke fine øyenskygger og leppestift og eyeliner når man uansett bare er STYGG.

Kjære Gud, la meg på en eller annen måte bli rik så jeg kan ha råd til plastiske operasjoner.