Jeg kan ikke føle noe lenger.
Gleden er ikke ekte.
Sorgen har jeg vent meg til.
Redselen er tom.
Uroen er merkelig.
Raseriet er borte.
Trøttheten forsvunnet.
Sulten uviktig.
Kjærligheten er glemt.
Smerten er temmet.
Mettheten har fløyet.
Energien finnes ikke.
Kulden spiller ingen rolle.
Motet har jeg aldri hatt.
Håpet har jeg kvittet meg med.
Viljen er meningsløs.
Si meg, er jeg allerede død, eller venter jeg bare?
- fra "Sebrapiken" av Sofia Åkerman
Noen ganger lurer jeg på. Hvor vanskelig kan det være å dø? Er det lettere enn dette livet? Isåfall. Hva venter jeg på? For livet... Det fikser jeg ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar