I wanna be so skinny that I rot from view

"Twiggy (born Lesley Hornby; 19 September 1949) is an English model, actress, and singer, now also known by her married name of Twiggy Lawson. At 16, she became the first prominent British teenage model. She was known for her androgynous looks, large eyes, long eyelashes, thin build, and short hair.

(http://en.wikipedia.org/wiki/Twiggy)

Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes hun er fin. Og JA, det er akkurat slik jeg vil være også! Altså, dvs. Det er fordi jeg har erfart, at det er jo tynnere jeg blir, jo mindre stygg føler jeg meg, som summasumarum betyr at jeg føler meg bedre. I forhold til høyden min er det ingenting galt med vekten jeg har nå (hvis man stoler på BMI og sånt), men jeg føler meg noe så inni helvete stygg! (Jeg ER SÅ INNI HELVETE STYGG). Jeg kan ikke ha denne vekten og føle meg vel. Virkelig ikke. Jeg er ikke den som synes at SYK er VAKKER, bare for min egen del isåfall. Ikke det at jeg noensinne kommer til å anse meg selv som vakker, men you get the point. Og ja, jeg synes fremhevede kraveben er noe av det fineste som finnes. F.eks.

Gode grunner til å slutte være spiseforstyrret, og å nå målet mitt på 57 kg:

1. Jeg går alltid litt/mye opp i vekt når jeg er inne i mine spiseforstyrrede perioder. Jojo-vekt er ikke sunt eller bra for kroppen
2. Jeg blir UTROLIG deprimert i disse periodene, fordi jeg føler meg ekstra stygg og verdiløs
3. Hovent ansikt (ansiktet mitt er rundt nok som det er, thank you very much)
4. Strekkmerkene synes å bli sterkere når jeg går opp i vekt
5. PENGER! Det koster å være bulimispiseforstyrret, og det er 1000 andre ting jeg heller vil bruke penger på enn denne psykdommen
6. Jeg blir veldig sliten når det står på som verst, det tar på kroppen å hele tiden tvinge seg selv til å kaste opp
7. Mitt største ønske (ett av de), er å være sunn og frisk, og ha en aktiv livsstil
8. Tennene. Jeg har allerede store komplekser for tanngarden. Stadig oppkast kan gi alvorlige tannproblemer
9. Klær, sko, hår, sminke. Når jeg er spiseforstyrret orker jeg rett og slett ikke bruke tid på dette. Det blir typ slik, "er jeg stygg og feit kan jeg like godt kjøre løpet fullt ut og være gjennomført stygg". Interessen er uansett ikke den største når det kommer til disse tingene, men fordi jeg er over gjennomsnittet opptatt av utseendet blir det likevel viktig
10. Når jeg har nådd målet mitt på 57 kg kan jeg gjøre de tingene jeg ikke kan nå, som henge resurrection, bade, kjøpe hvilke som helst klær osv osv osv

(Og skulle ikke dette være gode nok grunner, viser bildet over noen som virkelig er det). 

Alt

jeg

tar

i

blir

til

dritt

.

Har du tanker om å ta ditt eget liv?

( Hentet fra www.nettpsykologene.no )

Gi ikke opp! Men jeg orker ikke mer.

Det finnes muligheter som ikke er så lett å se på egenhånd. Jeg har forsøkt, men kommer ingen vei. Jeg har blitt mye dårligere de siste månedene.

Du er verd noe! NEI.

Det er noen som setter pris på deg. Langt flere enn du tror bryr seg om deg. Veldig mange vil bli påvirket hvis du tar ditt eget liv. Det er bare noe dere sier. Jeg vet at det ikke er sant. Livet mitt har ingen betydning. Det er ingen som ikke vil klare seg videre om jeg dør.

Snakk med noen! Hvorfor?

Fortell hvordan du har det. Si hva du ønsker. Si fra hvis du har planer om å ta ditt eget liv. Selv om det er vanskelig å sette ord på hvordan du har det, forsøk. Gi ikke opp selv om du ikke lykkes i å få den første du snakker med til å forstå. Det er lettere å se mulighetene når en har snakket med noen andre om problemene. Det finnes ikke håp mer. Det er bortkastet alt, noen kan bare ikke reddes. Jeg er så lei av å hate meg selv! Jeg er så lei av å vite hvor verdiløs jeg er, at ingen noensinne kan elske meg, at jeg ikke kan bety noe for noen. Jeg er så lei av livet. Alle drømmene og ønskene og målene som går i vasken hele tiden. En evig påminnelse hver eneste dag, om at jeg ikke er bra nok, at drømmene mine kommer til å gå uoppfylt med meg i graven.

Disse kan du snakke med:

- en venn

- noen i familien

- noen på skolen (læreren, sosiallæreren, helsesøster eller andre)

- en studiekollega

- en arbeidskollega

- presten

- en lege

De kan hjelpe deg å komme i kontakt med :

- pedagogisk-psykologisk rådgivingskontor

- barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

- psykiatrisk poliklinikk for voksne

- privatpraktiserende psykolog/psykiater

Du kan også ringe Kirkens SOS, tlf 815 33 300, eller Mental Helse Norge, tlf 810 03 339. De som tar imot telefonene der har taushetsplikt, og du kan være anonym hvis du ønsker det.

Husk at selvmord er en varig løsning på et stort, men midlertidig problem. Hvem sa det var midlertidig?

Kjære Ronja

Jeg forstår ikke.

Hvor ble årene av?

Vi hadde et hav av tid!

Alle dagene lå ubrukt foran oss.

Min lille engel.

Du reddet meg den dagen, mye mer enn jeg reddet deg.

Ingen kan forstå, nøyaktig hvor høyt jeg elsker deg. (De bare ler)

Men la de le. Jeg bryr meg ikke.

Jeg elsker deg mer enn andre elsker barna sine.

Aldri mer skal du få kjenne gresset under de små føttene dine.

Aldri mer slappe av i skyggen på trappa hjemme.

Aldri mer kjenne sola varme i pelsen.

Du som elsker å være ute på denne tiden.

Nå må du bare være inne, vente på at tiden skal gå.

Jeg kan se det på deg. Du sørger du også.

Har jeg gitt deg det beste livet du kunne få?

Jeg, med all min psykdom.

Har jeg tatt godt nok vare på tiden vi hadde sammen?

Det føles ikke slik nå.

Aldri mer.

Ingen er som deg.

Du er helt spesiell! Min aller første baby.

Det har kommet flere etter deg, og jeg elsker de alle sammen like mye (altfor mye).

Men den første engelen, er og blir den første engelen.

Hvordan skal jeg klare gi slipp?

Jeg vet at dagen nærmer seg.

Hvordan skal jeg klare bære sorgen?

Vet du at jeg elsker deg?

Fred, til sist

Alt jeg ønsket meg.

Alt jeg ville.

Var at du skulle elske meg.

Elske meg for den jeg er.

At du skulle synes jeg er den fineste i verden. (Hvis bare du synes det spiller det ingen rolle hva resten av verden mener)

At vi skulle ha det fint sammen.

At du skulle være tro.

Alt jeg ønsket meg.

Var å vite hva kjærlighet er, sammen med deg.

Fred.

Men, aldri mer.

Kjenne solen varme.

Kjenne solen mot huden.

Bade.

Pelskledde klemmer.

Små, varme kropper som trøster meg når jeg er lei meg.

Nærhet.

Fred.

Men ingen flere drømmer.

Ingen drømmer som går i oppfyllelse.

Fred.

Men aldri skal jeg vite.

Vite hva det er å bli elsket.

Vite hva det er å virkelig leve.

Vite hvordan det er å være tynn.

Vite hvordan det er å ta på seg fine klær og føle seg pen.

Hvem skal ta vare på dere? Fine, små? Og deg? Hvem skal ta vare på deg.

F R E D

Bildet er lånt fra: www.jessicawardart.com

Trodde du virkelig på det?

Trodde du virkelig det kunne være sant?

At.

Det ikke betyr noe?

TRO MEG.

Det er det eneste som betyr noe.

I denne verden, det eneste.

Hvis du ikke er opptatt av å bruke horder av tid, energi og penger på hår, sminke og klær, er du faktisk helt verdiløs.

Hvis du ikke prøver alt du kan å være sånn som alle andre (jenter) kan du bare glemme at noen gidder kaste to blikk på deg.

Hvis du ikke er "PEN" er det ingen som bryr seg.

Ingen som noensinne kommer til å være glad i deg, elske deg, bry seg om deg.

Hvis du ikke er "PEN" har du ingenting i denne verden å gjøre.

Og du kan like godt dø.

En gang.

For alle.

April

"To tunger har mitt hjerte. To viljer har mitt sinn. Jeg elsker deg bestandig, og jeg blir aldri din".

- Inger Hagerup

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvor jeg skal begynne. Om jeg trodde mars var en elendig måned, var det enda godt jeg ikke visste hva april hadde i vente. Takk og farvel, april 2011! Gudskjelov skal vi to aldri møtes igjen.

Positivt: Å være sammen med verdens fineste StineSchmy igjen. Lørdag 9.april var vi på Kaizers Orchestra-konsert i Oslo Spektrum, Stine ble med hjem til meg og sov over. STAS. (Og jeg håper du hadde det iallfall halvparten så fint som jeg hadde det!). Jeg og samboeren var ute og spiste middag sammen hele TO ganger! Pluss at vi var på kino en gang også. (Filmen var egentlig ganske kjedelig, men det er alltid fint å finne på ting sammen med deg. Uansett). Påske. Jeg er veldig glad i høytidene!

Negativt: I fare for å gjenta meg selv... ALT ANNET. Jeg har vært virkelig dårlig denne måneden. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av det. Ingenting gir meg livslyst, alt føles som slit og ork. Alt føles umulig. Tilogmed drømmer og ønsker føles håpløse, for når skal jeg få til det? Når skal jeg få råd? Osvosv. Jeg har ikke klart å stille opp til avtaler, nesten i det hele tatt. Og vekta øker i takt med temperaturen og bladene som spretter frem på trærne. FAENIHÆLVETE. Jeg må også dra frem påske som en negativ ting. For ja, jeg elsker høyitder, men. Et stort MEN. Høytider = mye kos, i form av TING Å STAPPE I BRØDHØLET. Og neida, påske kan sikkert ikke sammenlignes med jul, men det er en vanskelig tid å være spiseforstyrret på det også. Det bugner i butikker, av påskesjokolade og påskemarsipan og påskeditt og påskedatt. Jeg kunne sikkert klare styre unna, men hvordan forklarer man for familien at man ikke kan unne seg litt kos når det er høytid? Dette er et kjempedilemma for meg.

MÅNEDENS FAVORITTER:

TV: Dexter, Dexter og atter Dexter. Men, uæææ, nå har jeg sett ferdig sesong 3 også! Og sesong 4 er bare i importutgave på Platekompaniet, og den er schwinedyr. Takket være påske kan jeg også legge til påskekrim! Med Poirot som det absolutte høydepunkt. Jeg elsker den mannen ca like mye som Dexter.

FILM: Jeg har faktisk ingenting å komme med her. Jeg har vært så dårlig at jeg bare har kommet meg på kino en gang denne måneden, og den filmen (World Invasion: Battle Los Angeles), kan beskrives slik. Fort sett. Fort GLEMT. Jeg fikk med meg The Wrestler på tv igår, da. Den filmen = ELSK. Og fredag koste jeg meg med A Perfect World på dvd. Ingen nye favoritter med andre ord, men gamle favoritter er også BRA!

LESESTOFF: Jeg har faktisk lest masse! (Til meg å være). Det kan jeg legge til under punktet "positivt". Gjorde meg ferdig med Den Uskyldige av Harlan Coben, og er halvveis i Tilgi Meg av samme mann. Han svikter aldri!

SANG: Apropos gamle favoritter, på tampen av måneden fikk jeg litt dilla på The Youth of the Nation av P.O.D.

Final words. Jeg innrømmer at jeg har vært veldig selvopptatt denne måneden (det er det depresjon gjør med en). Det jeg dog kan si, er at jeg gremmes, virkelig gremmes over menneskeheten. Nå når snøen har smeltet får man virkelig øynene opp for hva slags griser folk faktisk er! Og det er ikke bare barn og unge, det er også voksne mennesker som forsøpler og gjør omgivelsene stygge. SKAM DERE!!! - Om det ikke plager dere at det ser helt forjævlig ut, hva med å bry seg en halv gang om naturen? Hva med alle dyr og insekter som kan skade seg fordi DU er en dum, tankeløs dritt? Jeg sier som Blekkulf: BRUK HODET! Vi har bare en klode.

Dessuten er jeg lei folk som snylter på andre og utnytter deres sorg, savn og kjærlighet. God nok når dere trenger noe, men aldri ellers. Dere kan skamme dere litt dere også.

Og sist, men ikke minst. Jeg kunne ikke gitt mer blanke i han derre og hu derre som giftet seg i England. Avskaff monarkiet en gang for alle! Det er bare et forferdelig gufs fra fortiden.