Jeg tror jeg har pønsket det ut.
Hvorfor jeg aldri klarer gå ned i vekt, bare roter med maten hele tiden, frem og tilbake er like langt, osv, osv.
DET ER TRYGT.
Det er trygt å være stygg og feit. Det er alt jeg noensinne har vært, det er alt jeg kan. Det er min unnskyldning for å være mislykket. Jeg kan ingenting. Jeg har ingen plass i denne verden. Jeg er verdiløs. Fordi jeg er S-T-Y-G-G. Jeg fortjener rett og slett all den dritten jeg får. Jeg er ikke verdt mer.
Og hva om jeg klarer snu selvforakten.
Gå ned de ekstra kiloene som jeg HATER, trene meg til en kropp jeg kan godta som min egen, få råd til minst to plastiske operasjoner og ellers pynte på litt her og der.
Hva om jeg en dag klarer se meg selv i speilet uten å bryte fullstendig sammen?
Uten å ville sette en kniv mot strupen.
Hva om?
Da mister jeg plutselig sikkerhetsnettet.
Plutselig har jeg ingen unnskyldning lenger for å være deprimert. For ikke å klare ta en utdannelse, få en jobb. Jeg har ingen unnskyldning lenger for hvorfor ingen i familien bryr seg, hvorfor jeg er NULL verdt for dem. Jeg har ingen unnskyldning for å ikke være verdig kjærlighet. (Jeg vet alt og alle kommer før meg, jeg vet jeg er absolutt nederst på din liste. Og det etterlater et enormt hull i hjertet mitt).
Å være deprimert.
Å hate meg selv.
Det er jobben min. Jeg klarer ikke gi slipp, det går ikke. For å slutte i den jobben... Det vil gjøre meg utrolig skuffet! Det vil mest sannsynlig være den siste dytten over kanten. Det vil ta livet mitt.
Men jeg har allerede tatt det.
Jeg stjeler mitt eget liv, dag etter dag etter dag.
Jeg kaster bort livets gleder og nytelser ved å leve i troen på at meningen med tilværelsen er å være tynnest mulig, penest mulig, være mest mulig jente slik media mener en jente skal være. Det verste er, jeg kan ikke fordra det bildet! Jeg er ikke en typisk feminin jente, og jeg hater at det er slik man må være for å kunne anses som attraktiv og vakker. Fuck that.
Jeg klarer ikke se for meg livet uten selvhatet.
Hvordan i all verden skulle det gå for seg?
Å godta meg for MEG, det ville være det absolutte nederlag. Jeg er bare ikke mer verdt, GODTA DET, og la meg være i fred. Alt jeg tar i blir til dritt, og slik, slik er det ment å være.
Men jeg klarer snart ikke mer.
Det gjør så vondt å leve, at jeg nesten ikke klarer puste.
Jeg holder pusten.
Litt til.
Du har blitt dine egen gledes tyv, og det er en vanskelig kvikksand å trå ut av. Men jeg merker du er på vei, og vi er med deg for å nå målet :)
SvarSlett<3
c
Søte Ingunn, du vet jo selv hva som skal til for å føle deg bedre, det skriver du jo her :) Du vet jo at det kommer til å bli vanskelig, og da er det bra at du har venner i ryggen som vil og kan hjelpe deg når du føler deg alene. Du er verdt oppmerksomhet, du er verdt kjærlighet og du er verdt å få høre at du er den vakre og pene fine jenta du er! Du (vi jenter) behøver ikke passe inn i den malen som media (og samfunnet) forventer at vi skal være, for man er oftest mye penere og finere når man avviker litt fra den. Du kommer aldri til å se ut som disse jentene, for du er alt for vakker. :)
SvarSlettForsøk å gi slipp på ditt gamle sikkerhetsnett og ta tak i det nye. Hold fast i venner som vil gi deg den ekstra boosten til å klare dine nye mål, til å ta ett steg nærmere den jenta du er i hjertet og i hodet. Ett steg av gangen, uansett hvor lang tid det kommer til å ta (for ekte venner er der for deg ALLTID).
Stor klem
-Silje
<3
SvarSlettTro meg Ingunn.. jeg vil gjerne være der for deg, men jeg har ikke greid det. Beklager! Jeg er kanskje en egoistisk faen , men jeg vil late som jeg ikke har vært der jeg har.. Håper du tilgir meg <3 for jeg er veldig glad i deg
SvarSlettUansett hva du velger å gjøre eller ikke gjøre, vit at jeg er her for deg. Jeg holder deg i hånda når det trengs (og når det ikke trengs).
SvarSlettJeg er veldig glad i deg, takk for at jeg får være din venn, jeg føler meg beæret <3
Jeg er beæret over å ha dere alle som venner! Dere holder meg oppe når de aller dystreste tankene kommer <3
SvarSlett