Noen ganger er det ALT som skal til.
Alt som skal til for å tippe meg helt over kanten og ødelegge en dag.
Alt som skal til for at jeg heller gir etter enn forsøker være sterk.
Som igår.
Mandag.
Perfekt anledning til å starte "på nytt". Første dagen i uka osv osv. Hele helgen gikk med til å spise, spy, spise, spy, spise, spy. Halsen er sår som bare f, jeg har utrolig hovne kinn og gnagesår på høyrehånd.
Det kan jo ikke fortsette slik!
Så jeg legger meg søndag kveld, med alle gode intensjoner om at imorgen, da, DA, skal jeg ikke være deprimert.
Jeg skal stå opp og gjøre fornuftige ting.
Jeg skal virkelig gå inn for å gå ned disse fordømte 10 kiloene (egentlig 12, 13 kiloene), jeg skal spise riktig og jeg skal trene.
Jeg skal plutselig ha en masse livslyst, og alt, ALT, det ordner seg.
Ordner seg i helvete.
Det må jo selvsagt gå rett vest.
For det første klarer jeg ikke for mitt bare liv å stå opp.
Setter vekkeklokka på 0900, men først kl 11 klarer jeg dra meg ut av senga, med gjenklistrede øyne og et hode som absolutt ikke vil våkne.
Okei. Så blir kanskje denne dagen dritt, jeg får kanskje ikke unna meg det jeg hadde tenkt. Jeg får kanskje ikke til å trene slik som planlagt.
Okei, OKEI. Så gi faen i det, bare IKKE spis for helvete. Og med spise mener jeg så klart OVERspise og deretter kaste opp.
Jeg tusler inn på badet.
Jeg skal veie meg. Jeg MÅ, M-Å, veie meg.
Setter i nye batterier, for sist jeg veide meg viste den 3 forskjellige antall kg, med avvik på ca 1 kg fra det minste til det meste. Det må jo bety at den trenger nye batterier, husker ikke sist jeg byttet heller.
SÅ.
SAMMENBRUDDET.
Den helvetes vekta funker faen ikke!! Jeg husker dette skjedde sist jeg byttet batterier også, men husker selvsagt ikke HVA jeg gjorde for å få den til å virke.
Det kan ikke beskrives.
Det er som å bli skutt i hodet.
Vekta virker ikke.
Det som skjer den neste halvtimen, timen?, er ikke pent.
Jeg går fullstendig i oppløsning.
Jeg griner og hyler, ringer samboeren i ren fortvilelse "hvordan får jeg den satans dritten til å vise meg at jeg er FEIT!?!?!", og når han ikke kan hjelpe (hvordan skulle han kunne det? Han er på jobb, og har ikke vekta foran seg), går jeg hysterisk inn på badet igjen og forsøker på nytt og på nytt å få digitalvekta til å virke.
Til slutt må jeg bare innse at jeg ikke får det til, og hysteriet, sammenbruddet er et faktum.
Jeg slår meg selv så hardt jeg kan i ansiktet og jeg hylgråter.
Til slutt må jeg bare gå og legge meg igjen.
Vet ikke hva annet jeg skal gjøre.
Hikster meg selv i søvn og sover en times tid.
Og med det, med DET, har også denne dagen gått til helvete. Jeg står opp på nytt, tenker at selv om dette er drittdagen med stor D, behøver jeg jo ikke spise.
Men 5 minutter senere har jeg gitt etter.
Nok en gang.
Men idag, idag MÅ det slutte.
Jeg er så sliten!!!
Og jeg er faktisk oppriktig bekymret for helsa.
Og for tennene.
Så, etter å ha veid meg idag (tusen takk, kjære samboer, for at du reddet livet mitt), og fått det konstatert: du trenger å gå ned 12 - 13 kg, har jeg bestemt meg for å kjøre en all liquid-diet i noen dager. Ikke for alltid, bare en 2 - 3 dager, i et forsøk på å "rense" kroppen etter en ultralang og superdårlig periode med M-Y-E bulimi, og i håp om at det kanskje kan få meg til å klare kontrollere trangen bedre.
På dette bildet veier jeg ca 60 kg, tror jeg.
