fredag 15. oktober 2010

S.O.S

Jeg orker ikke mer.
Jeg er helt ferdig.
Jeg vil ikke leve mer.
Dette satans tungsinnet som suger til seg all kreftene mine, alt av energi, glede og lyst til å gjøre noe som helst.
Denne helvetes depresjonen som hvisker i øret mitt: gi faen, blås i det, drit i alle konsekvenser, drit i hva som skjer, til helvete med alt! Livet ditt er og blir dritt uansett, og det er akkurat slik du fortjener at det skal være.
Jeg vet det sikkert er jævlig klisje.
Men jeg klarer ikke la være å spørre, hvorfor meg?
Hva har jeg gjort for å fortjene dette?
27 år. Uten fremtid, uten fortid, uten her og nå. Bare en jævla taper som kaster bort den ene dagen etter den andre. Bare avskum, en som tar opp plass, samfunnets verkebyll. Verdens verkebyll.
Hvorfor meg?
Er det fordi moren min led av fødselsdepresjon etter jeg ble født?
Er det fordi faren min døde da jeg var 6?
Er det fordi jeg gjennom hele barne- og ungdomsskolen fikk høre hvor stygg jeg er?
Er det fordi DU gjorde 3 år på ungdomsskolen til et levende mareritt, et sant helvete?
HVORFOR.

Dere to. Dere er min livline. Dere er de eneste to i hele verden som jeg elsker av hele mitt hjerte, som jeg også VET elsker meg tilbake. (Tror jeg). Dere har holdt meg i live de siste 2 årene, på godt og vondt. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt, imorgen gjør jeg det! Imorgen tar jeg de pillene, imorgen tar jeg frem hagla på boden. Men så tenker jeg på dere to, tenker på at dere går rundt den livløse mamma'n deres. (Og hjertet mitt knuser).

Birgit, jeg lå nettopp på senga ved siden av deg. Du lå og vasket deg slik du pleier, liggende på ryggen med bakbena litt opp og med hodet ned mot magen. Den lille motoren din brummet høyt (les; hun malte), som vanlig. Det stakk sånn i hjertet mitt, for du visste ikke, du vet ikke, at mamma'n din ikke orker leve mer.


4 kommentarer:

  1. Ingunn... Kom på besøk til meg. Kom og se en film. Kom og glem at verden finnes en liten stund.

    SvarSlett
  2. Søte kjære venn!
    Jeg synes det er leit at du ikke ser det vi andre ser. En utrolig vakker person, jente, kvinne, som er så fantastisk sterk og enestående! Vet at vi kanskje ikke kjenner hverandre best i verden, men når jeg tenker på deg så blir jeg glad! JEG blir glad av å tenke på DEG. Å tenke på alle "samtal" vi har hatt det siste året, alt jeg har lært om deg, om meg selv og til og med av deg gjennom disse "samtalene". De gangene jeg har truffet deg og sett et vakkert menneske som kjemper for de hun elsker. Du fortjener virkelig riktig kjæreliget, minst like mye som du selv gir (om ikke MER!). Du fortjener det, du fortjener at noen gir deg hele verden og litt til <3 Du er unik og enestående!! Du er jo... Ingunn :)
    Masse kjærlighet!!!!!

    SvarSlett
  3. Silje! Verdens beste Silje.

    Tusen, tusen takk... Vet ikke hva annet jeg kan si.

    Nei, vi kjenner ikke hverandre best i verden, men jeg kan si det samme til deg: jeg blir glad av å tenke på deg! "Samtalene" våre har betydd enormt, spesielt i de periodene der jeg har vært lengst nede. Du har sånt et utrolig vakkert syn på livet, og jeg føler jeg lærer noe av deg hver gang vi "snakkes". Du har så mye å komme med! Er det noen som fortjener verden og litt til er det deg <3 For du er jo, Silje :)

    Masse kjærlighet tilbake!

    SvarSlett