Så.
Dett var dett.
ALT HÅP ER UTE.
Jeg har skrevet meg ut av psykehuset, mot råd fra behandler og post. Jeg fikser det ikke mer. Det finnes ikke HÅP. Jeg blir aldri frisk. Dette er skjebnen, denne enorme smerten som kveler meg, spiser meg levende - innenfra og ut. Jeg var aldri ment for dette livet. 27 år. Bortkastet. Hvorfor blir noen tildelt en slik vei? Hva er meningen bak? Hva er meningen med å bli født inn i verden, bare for å streve og streve, men aldri komme videre? Hva er meningen med å leve hvis man bare lider? Hvis man bare hater seg selv? Hvis hvert eneste åndedrag er et helvete.
Frihet.
Før helgen deltok jeg på en samtalegruppe det var meningen jeg skulle være med på utover høsten. Vi snakket om temaet frihet.
Jeg kan ikke huske hvordan det er å føle frihet.
Frihet til å være seg selv.
Fri fra alle tanker om at man er verdiløs. At man er dritt.
Fri fra alle tanker om at man ikke er bra nok slik man er, at man er stygg, feit, motbydelig.
Fri fra matslaveriet.
Jeg er ikke fri! Jeg blir aldri fri. Jeg har innsett det nå. Det finnes bare en måte for en som meg å bli fri på.
Men jeg vet ikke om jeg er sterk nok.
Jeg snublet bare tilfeldigvis innpå bloggen din, men kunne ikke la være å kommentere...Det gjør vondt å lese det du skriver, for jeg kjenner så utrolig igjen den håpløsheten. Det er vel ikke så mye jeg kan si som kan gjøre en forskjell, men jo, du kan bli fri, uten å måtte forlate denne verden. Det er mulig, andre har klart det...Du kan ikke gi opp, du fortjener hjelp, du fortjener å være fri og du fortjener å ha det bra! Vet det sikkert er umulig å tro på, kunne ønskt jeg kunne fått deg til å innse det...For jeg vet så godt hvordan det er å være overbevist om at man er et misfoster, at man ikke kan hjelpes, at man ikke fortjener hjelp osv...At du har holdt ut så lenge viser at du faktisk er sterk, å gi opp er ikke å være sterk...Håper virkelig du klarer holde ut jævelskapen, jeg heier på deg :)
SvarSlettIkke mist håpet Ingunn... Det er forferdelig å lese at du har det så ille nå, og det er trist at Reinsvoll ikke fungerte for deg... Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fikse alt for deg, og at du kom deg ut av det her. Jeg vet du klarer å overvinne helvetet bare du ikke gir opp. Du KLARER det her! Og tenk på alle de som er her for deg (både nære og litt lengre unna geografisk sett) og vil stille opp. Jeg gjør det i allefall når som helst, og vær så snill å si ifra om det er noe - hva som helst - jeg kan gjøre. Om du trenger venn å prate med, en samvittighet eller en regelsetter - spør meg. Jeg stiller opp 100% uansett. For jeg bryr meg virkelig. Ta vare på deg kjære.
SvarSlettTil dere begge: <3 <3 <3
SvarSlettKom tilfeldigvis innom bloggen din etter et google søk. Kunne ikke dra videre før jeg hadde lagt igjen noen ord. Gode, medfølende tanker til deg!
SvarSlettJeg er enig, livet er slitsomt.
Men jeg liker ikke alternativet.
NOE må vel være bra, overbeviser jeg meg selv om. Om ikke annet at jeg er dumsnill og gleder mine nærmeste, selv om det spiser meg opp innenfra. Da har jeg hvertfall levd noe som ligner et bra liv. This is what I choose.
Kan jeg ikke være nok for meg selv, kan jeg være nok for andre.
Håper du finner noe som gir deg tro eller lyst eller håp. Jeg skal følge med på deg videre
maanefe
Kjære maanefe,
SvarSletthar ikke sett kommentaren din før nå! Tusen takk for at du ville legge igjen noen ord, og tusen takk for at du orket lese innlegget - det betyr mye.
Ingunn