August

(Denne måneden klarte jeg ikke velge bare ett sitat. De oppsummerer august veldig bra begge to).

"Det kommer til å bli bedre. Alt kommer til å ordne seg. - Det gjø'kke det, vettu".

- Fra filmen 'Oslo, 31. august'

"I hate myself and I want to die".

- Kurt Donald Cobain

Hvor faen ble august av? Var det ikke bare IGÅR jeg satt og skrev månedsoppsummeringen for juli? Jeg skjønner ingenting. 31 dager som blåst bort, knipset vekk, gone, baby, gone. Samme kan det egentlig være også, for august har gått med til å spise, spy, hate seg selv om mulig ennå mer, og deppe, deppe, gråte, være lei seg, bekymringer, bekymringer og atter bekymringer, blablabla. SAME OLD STORY. Det begynte igrunnen helt greit, gjorde det ikke det? Jeg hadde høye forhåpninger til denne måneden, august er tilogmed en av mine favoritter. Og det har absolutt ingenting å gjøre med at jeg har bursdag i august, bla deg tilbake noen innlegg så finner du raskt ut at det ikke ligger slik an. August er sensommermåneden, og en tidlig begynnelse på høst. Jeg elsker høst. Høsten er en fantastisk tid for en som meg, som finner det melankolske og triste i så godt som absolutt alt. <3

Uansett. Etter noen dager med OK og fatt mot, ble jeg veldigveldig influensasyk. Jeg tror det begynte der. Jeg ble hypokonder BIG TIME, og tenkte meg de verste sykdommer. Også gikk det til helsike med spisingen, for "nå har jeg jo god tid til å slurve litt". "Såså lenge til neste gang jeg må være tynn" (sist var det SusCon). WTF. Hva feiler det meg. Jeg må jo alltid være tynn! Så går det som det går, jeg har spist og spydd nesten daglig hele august, og her sitter jeg og skal på ferie til Hellas på søndag. Som ville være min neste "til da må jeg være tynn". Det blir nok fint, feit og jævlig i gud vet hvor mange varmegrader. I HATE MYFUCKINGSELF. 

Jah. Hva så. Så skjedde et lite uhell, jeg forsov oss i heimen (altså, jeg var skyld i at samboeren kom for sent på jobb). Og etter det... Etter det har jeg faktisk ikke riktig klart å reise meg. Jeg har ikke hatt lyst til noen ting som helst. Alt har raknet for meg. Jeg har ikke hatt ork. Jeg har nesten ikke hatt lyst til å ha lyst, om det gir mening. Jeg har sovet bort dagene, slukt de hele, spydd de opp sammen med maten og spylt de ned i do. FØKK DETTE HER.

Jeg fikser faen ingenting. Jeg kan ingenting, klarer ingenting. Jeg ER ingenting. Om jeg blir borte nå, hvem faen bryr seg? Jeg hører ikke til. Det er slik det føles akkurat nå. Jeg er bare en forbannet taper, så jævlig tjukk i huet. DUM SOM FAEN.

POSITIVT: ? Jo, jeg klarte stille opp til psykologtimen den 5. Jeg og samboeren var ute og spiste, og gikk på kino. Jeg tror jeg klarte å komme meg på jobb på Pinpoint 3 av 4 ganger. WOW, du klarte å gå på jobb! Det samme som resten av samfunnet gjør hver eneste dag. CONGRATS, gi den kjerringa en St. Olavsorden eller noe. Tror igrunnen det er IT.

NEGATIVT: ALTFORFAEN. Jeg beviser for meg selv, gang på gang, jeg er bare dritt. Herregud, gi noen som er verdt dette livet min plass.

MÅNEDENS FAVORITTER:

TV: Vettafaen. Jo, btw, tror jeg så ferdig Six Feet Under sesong 3 på DVD? Var ikke det i august?

FILM: Den eneste filmen jeg fikk sett på kino denne måneden var SUPER8, jeg synes dessverre ikke den var super sånn sett. Men jeg har ikke noe annet å skrive her.

LESESTOFF: LOL. Jeg er for tjukk i huet for sånt.

SANG: Denne. Ikke det jeg vanligvis hører på, det skal sies, men jeg kom over den på Svisj en sen lørdagskveld. Den er da ganske catchy. Og litt trist. Jeg liker trist. Eller, glem det. Jeg hørte mye på denne også. Den er enda finere.

Prøver jeg være samfunnsengasjert og s-m-a-r-t til sist i disse månedsoppdateringene? Vel, det glemmer jeg denne måneden. Jeg kunne sikkert sagt masse om valget den 12.09, om det å stemme Ap i ren sympati osv osv, men jeg orker ikke. Verden er full av så sinnsykt mange idioter og hyklere, jeg orker ikke bry meg. Ikke nå. Og hvem er jeg til å kalle folk idioter, uansett.

Jeg avslutter heller med et sitat til, fra filmen About Schmidt, med den alltid fabelaktige Jack Nicholson:

"I know we're all pretty small in the big scheme of things and I suppose the most you can hope for is to make some kind of difference. But, what kind of difference have I made? What in the world is better because of me?"

(Ikke en jævla damn fucking shit).