Januar

"Obstacles are those frightful things you can see when you take your eyes off your goal".

- Henry Ford

Det går forts g-r-e-i-t. En måned etter nyttår. Det er litt tyngre nå, jeg innrømmer det, men jeg tror jeg vet hvorfor (null kontroll eller forsøk på å kontrollere spisedritten). Og da er det vel egentlig bare å sparke seg selv bak og komme i gang med det. Jeg gav meg selv til 1.februar. Idag er det 1.februar. Ferien er definitivt over, på tide å komme igang! Det blir ikke lett, men jeg har fremdeles troen på at det går bra til slutt! Jeg SKAL overvinne denne forbannelsen. Ikke faen at det er snakk om noe annet. Gnisten inni meg gløder ennå, og den hvisker meg i øret at livet er verdt det. Alt dette her, alt dette vonde - til syvende og sist vil livet vise seg å være verdt det. Så det er bare å holde ut litt til. De mørke tankene om at det hadde vært fint å dø har nok sneket seg opp på meg et par ganger denne måneden også, men mye raskere enn før har jeg ristet de av meg.



Ellers. Positivt i januar er at jeg fremdeles våger tro på bedre tider og et liv som er verdt å kjempe for. Kanskje blir det ikke det livet man så for seg når man var 7, men det er helt okei. Jeg er voksen nå, ting forandrer seg. Jeg har uansett aldri ønsket meg et a4-liv, jeg har aldri drømt om bryllup og egne barn, hus og bil og hytte på fjellet. News flash; dette er faktisk ikke meningen med alles liv. Det jeg ønsker/drømmer om er å en dag fungere tilfredsstillende normalt, dvs ha en jobb. Ha nok penger til å gjøre de tingene som gjør meg glad, dvs reise, få litt blekk og arr i ny og ne, og av og til ha noen kroker tredd gjennom huden. Jeg vil ikke være rik. Jeg vil være lykkelig. En dag kunne jeg ønske jeg hadde mulighet til å bo i Oslo. Og en dag kunne jeg ønske jeg var stolt mamma til en hund.



Negativt: Jeg har skjøvet spiseforstyrrelsen foran meg, tenkt at det er massevis av tid til sommeren. Med andre ord har den styrt hverdagen så og si hver dag, og jeg har ikke engang forsøkt å ta tak i det. Vel, det må det bli slutt på! Før jeg vet ordet av det er det mai, og jeg skal ikke sitte nok en vår og sommer og grine fordi jeg hater kroppen min og alle andre rundt meg sprader rundt i sommertøy. Jeg har nettopp pga dette vært veldig lat, jeg har ikke trent en eneste gang. Noen turer, men ikke mye. Veldig skuffet over at jeg ikke har klart motivere meg der, og kjempeskuffet over at jeg har droppet Sevje hele måneden (det har vært litt andre årsaker også, som omgangssyke og noen freshe arr på ryggen). Jeg kommer sterkere tilbake! Fordi jeg har LYST. Det var en torsdag jeg ikke var på jobb, men det var pga omgangssyken, så jeg skal forsøke ikke beat myself up about it. Og jeg gikk glipp av årets første show med Pain Solution, og årets første Suspension Sunday. Men igjen, jeg kommer sterkere tilbake!

Månedens favoritter:

TV: Bah, jeg klarer ikke engasjere meg i noe på TV for tiden. Men jeg gjenlevde ungdomstiden med My So-Called Life på DVD.

FILM: The Town

LESESTOFF: Strever med å lese siste bok om Harry Potter, men den er jævlig bra! Det er bare hodet mitt som ikke alltid klarer henge med når jeg leser. Note to self: lydbøker.

SANG: Tja, jeg er fryktelig lite opptatt av musikk for tiden. Men jeg har hørt mye på soloplata til Brandon Flowers i januar, og den fineste sangen er Crossfire.

Til slutt. Om jeg aldri hører navnet Maria Amelie igjen er det for snart. Det er ikke fordi jeg er umenneskelig, men fordi jeg er utrolig lei hyklerske nordmenn fulle av dobbeltmoral.

Og heeelt til slutt, det absolutte høydepunktet kom i form av disse vakre arrene! The purpose of pain is pleasure:

(Den er selvsagt gjort av den utrolig talentfulle Christiane ved Pinpoint Piercing i Oslo).