God morgen

Jeg gikk og la meg kl 5. Det er ca fire timer siden. Jeg hadde helt sikkert purket og sovet i mange flere timer til, hadde det ikke vært for at Zita måtte ut en tur når klokken var 8. Uansett. Jeg ble sittende litt foran TV'n nå, og var så heldig å få med meg to fantastiske ting på under fem minutter. På en-eller-annen kristenkanal vi er så velsignet å få inn her oppe i skogen, klarte de faktisk å få Kurt Cobains selvmord til å handle om at du må tro på at Gud elsker deg. Oioi. Ja, du, nå fikk jeg skikkelig lyst til å ikke dø. Gud elsker meg. BOOM, kurert. Det andre var en TvShop-reklame for et mirakel av et produkt, som glatter ut alle dine cellulitter, and I quote: "gir deg en kropp du kan være stolt av". Med andre ord kan jeg ikke være stolt av kroppen min om den har cellulitter. Jeg kan bare være stolt av kroppen min hvis den er Hollywood-perfekt; tilnærmetlik anorektisk, solariumsbrun, heeeelt glatt og smud, gigapupper og liten-jente-fitte. Jeg kan like gjerne gå og blåse huet av meg med en gang. En kropp med noen kilo for mye, med ytre påvirkninger av et liv levet, men likevel sunn og frisk: nope, sorry mac, det må du SKAMME DEG OVER. FYSJ OG FY. HVORDAN FAEN KAN DU LEVE MED DEG SELV. Jeg er så takknemlig over at jeg lever i slik en GOD verden, det er virkelig en DRØM å skulle stå opp til dette hver eneste dag, for resten av mitt liv. Heldigvis er det gudskjelov og takk og pris MITT valg, hvor lenge det livet skal vare.