FAIL og atter FAIL, men faen jeg prøver!

Noen ganger kan man lure på om man er helt sinnsyk, eller bare DUM, som stadig går rundt og tror at ting kan forandre seg! Bulimihelvete del 2018765464748999 forstetter. Men, jeg gir meg faen ikke. Imorgen er en ny dag. Jeg skal klare gå ned i vekt. Jeg skal klare slutte med dette tullet. Det er bare så synd, at en som er spiseforstyrret ikke har noe valg, JEG MÅ FORHOLDE MEG TIL MAT FOR ALLTID. En alkoholiker kan unngå alkohol all together, men mennesker trenger mat for å leve. Sånn sett er jeg sikkert føkka, men for helvete. Jeg har sett folk bli friske fra spiseforstyrrelser! Jeg har sett at det er mulig, hvorfor skulle det ikke funke for meg? Men jeg er utålmodig, jeg vil bli frisk NUH. For jeg vil klare nyte denne sommeren som ligger foran oss, jeg vil unne meg å gå i de klærne jeg vil, og jeg vil bade for faen. GODDAMN som jeg savner å bade. Det finnes små vann overalt rundt meg her i skogen, jeg skal finne meg et der jeg kan bade alene. Forts litt sårt, men bedre enn ingenting. Og de overflødige kiloene skal AV, og jeg skal ikke gi meg med treningen. Heller skru det opp noen hakk! Pep talk til meg selv, kanskje? Men man kommer iallfall ingen vei ved å legge seg ned og dø (selv om det er jævlig fristende, tro du meg).