tirsdag 7. juni 2011

Holder en åpen, men personlig oversikt for meg selv her på bloggen. 

Pr 7.juni 2011, siden 23.mai: 

6 gode
2 dårlige
5 gode
3 dårlige.

Imorgen er en NY dag for faen, kan ikke gi opp ennå!
Veien er lang. Tung. MEN IKKE UOVERKOMMELIG. Tror jeg.
Og det må da være et godt tegn, at når jeg henger over doskåla nå så føler jeg meg så satans drittlei og sliten dette helvetes "tidsfordrivet". 
Det gir meg ingenting. Ingen verdens ting! Annet enn økt selvforaktelse. Og det har jeg plenty av fra før av. Trenger ikke denne dritten i tillegg for å føle det. 
Tenk på alle bivirkningene. Alle pengene. Tenk på hvor stygg og herjet man kan bli av et spiseforstyrret liv! - Du som allerede er så bekymret for rynker. Tenk på så mye bedre livet kunne være uten henne. Ikke perfekt, ikke uten nedturer og depresjon - helt sikkert ikke! Men det ville være BEDRE. DET tviler jeg ikke på.
Det er en trygg og velkjent havn, dette livet. Men jeg skal finne meg en ny havn, en bedre havn. 




Takk og farvel, Mia! Målet mitt er å aldri se deg igjen. Jeg vet du kommer til å henge over meg som et spøkelse resten av min tid, men ikke faen om du skal få lov til å kontrollere meg for alltid!

3 kommentarer: