I died for beauty

"I died for beauty but was scarce,
adjusted in the tomb.
When one who died for truth was lain,
in an adjoining room.

He questioned softly why I failed?
"For beauty," I replied.
"And I for truth, the two are one;
We brethren are," he said.

And so, as kinsmen met a night,
we talked between the rooms.
Until the moss had reached our lips,
and covered up our names.

- Emily Dickinson

Er det OK.

Helt greit, liksom.

At man faktisk heller vil dø, enn la oss si, bli sett naken.

Er det noe man kan leve med.

Sin egen kropp som sin verste fiende.

Sin egen kropp som fengsel.

Jeg er helt rolig nå.

Jeg gråter ikke for faen.

Men spisingen går dritt.

Det gikk jo SÅ bra en stund.

Alltid bare en stund.

Alltid bare en dag til.

Alltid bare, "imorgen må jeg skjerpe meg".

Jeg stod opp samtidig med samboeren idag, slik jeg alltid gjør.

5,5 time senere er jeg forts våken (jeg bruker legge meg igjen hvis jeg ikke har andre planer. TRENGER ikke starte dagen 05.45 hvis jeg uansett bare skal pusle hjemme)

Igår hadde jeg allerede overspist/kastet opp på denne tiden.

Idag har jeg bare drukket masse Biola og spist frukt.

Jeg orker ikke kaste opp mer!

Jeg er engstelig for tennene også.

Og etter ferieturen med søsteren må jeg bestille time til legesjekk.

Jeg TROR ikke at jeg har fått noen bivirkninger av denne sykdommen (herregud, jeg er jo ikke så bulimisyk), men, better safe than sorry.


Fra 23.mai t.o.m 16.august:

6 gode

2 dårlige

5 gode

10 dårlige

2 gode

4 dårlige

5 gode

4 dårlige

2 gode

2 dårlige

2 gode

1 dårlig

4 gode

3 dårlige

3 halvveis*

1 dårlig

11 gode

1 halvveis

5 dårlige

2 halvveis

11 dårlige

Lurer selvsagt litt på hva vitsen med å holde oversikt er, når det går så jævla opp og ned. Ja, ja. Tidsfordriv om ikke annet. Verden vil bedras og alt det der.

* Halvveis = dag uten oppkast, men heller ingen trening eller bevissthet rundt hva jeg trøkker i meg