mandag 13. februar 2012

Jeg innrømmer at jeg har gitt opp.
Jeg satset alt på legetimen jeg hadde i januar, og når det viste seg å bli verdens kaldeste skulder midt i trynet har jeg ingenting å gå på lenger.
Hodet mitt sitter så langt inn i murveggen nå, at jeg mest sannsynlig ikke rekker å komme ut i live - om noen så hadde giddet ta seg bryet med å hjelpe meg ut.
Jeg vet jeg må hjelpe meg selv også, misforstå meg rett.
Men det har kommet til det, at jeg kan ikke risikere å falle så langt og så dypt igjen som nå.
Det har jeg rett og slett ikke tid til.
Mindre nedturer skal jeg klare akspetere, men dette bunnivået er ikke et alternativ lenger.
Og dit. Dit klarer jeg ikke komme meg helt på egenhånd.
19.februar har mitt liv vært 28,5 år med bortkastet tid.
Du kan kanskje forstå da, at det er nå - eller aldri.
Livet er kort! Veldig kort.
Og at så mange år allerede har smuldret bort i ingenting... 
Jeg står tilbake i en alder av 28 år - med ingenting. 
Det er jævlig skremmende.

10 kommentarer:

  1. Ikke ingenting? Pusene? Kroker? Masse FIN pynt på kroppen? Fine folk?

    <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Men pusene er ikke min fortjeneste... De er bare skjønne av seg selv.
      Kroker, jo... Men det var jo mer mislykket enn noe annet.
      Fin pynt, jo... Men nå ser jeg bare alle feilene med det også, og blir enda mer deppa.
      Fine folk, jaa... Men, de klarte jeg å miste. Bortsett fra deg! (Du må ikke gå, du er viktigst av alle)

      <3<3

      Slett
    2. Før jeg glemmer det; Bytt fastlege! Det finnes vel flere i området(?) du tilhører:) sjekk nav.no/helfo.no. Jeg kan godt hjelpe deg! (Men da må du komme hit ;) Hehe.)

      Krokene, Det var jo ikke det! For du har jo hatt det fint også, det vet jeg. I parken for eks! Knærne? Knærne har du jo vært fornøyd med tror jeg.
      Og de gangene det har vært "mislykket"... Ingen andre synes det. Vet det ikke betyr noe. MEN hvis du hadde bytta plass med meg akkurat da, hadde du ment at jeg feilet? Det tror jeg ikke ;) (Så hvorfor er det annerledes når det gjelder deg? <3!)

      Har ikke puseoppdragelse noe å si? Puser gjenspeiler eieren sin :*

      Du har ikke mistet noen, det tviler jeg på. Tar du kontakt med noen av dem er de der på ett knips. Det er jeg sikker på :)
      Det har "bare" falt fra, akkurat nå, men dom sagt----- (det over)
      (Jeg går aldri. Ikke tenk på det, det er det ingen grunn til, jeg lover! :******!!)

      Slett
    3. Eheh, det er fire leger ved kontoret "mitt"; jeg har forsøkt tre av fire - inkl den jeg har nå. Den siste er skikkelig bra, MEN "fullbooket" (pluss at han er faren til ei jeg gikk i parallellklasse med på us, så, hadde uansett vært litt kleint). Det er noen på Harestua, menne, gamliser... Ikke verdens beste rykte. Hvis jeg ikke finner ut av det selv før den tid, så kan vi se på det når vi skal være sammen? :*

      Jeg har alltid hatt det fint med kroker, ALLTID, men jeg blir jo bare skuffet over meg selv... Så godt som alltid.
      Hehe, å, du vet at jeg aldri ville sett på hverken deg eller andre og si at du/de feilet. Men, det er annerledes for meg, fordi dette er det eneste jeg k_a_n. Så kan jeg det ikke likevel. You know.

      Hii, kanskje... I den grad man kan oppdra en pus! (Hadde det vært en hund skulle jeg til dels sagt meg enig med deg) :**

      Mm. Ja, jo, nei, men atte. Du vet hvordan det er. Alle tanker man har om seg selv blir ikke akkurat mindre når folk blir "borte".

      (Nå har du lovet :) <3<3<3<3<3 :*****!)

      Slett
  2. Noe positivt må du vel ha i livet. Opplevelser og gode minner. Hele livet, i 28 år an umulig å vært bortkastet..
    Stay strong, you will make it through <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har noen gode opplevelser og minner med meg i bagasjen... Men (huff, der var vi igang med MEN igjen), jeg har ikke oppnådd noe, altså, utdannelse, karriere. Slike ting som dessverre hele livet dreier seg om (virker det som, iallfall). Og nå, snart 30, da er det egentlig for sent?

      Tusen takk, du er fin <3

      Slett
  3. Ord som "hold ut" og "det ordner seg" og "kjemp litt til", jeg vet at det ikke utgjør noen forskjell. Det er tomme ord når man selv er sliten og bare ser mørket. Jeg skulle ønske det fantes en løsning her og nå, eller at du i det minste kunne smake på hva livet KAN være. For det er håp for alle. Og du hører til. Men jeg skal ikke mase, for jeg forstår at det føles som tomme ord. Jeg skulle ønske du kunne prøvd en annen lege som kanskje kan hjelpe deg mer. Ect som du har nevnt f.eks. Ikke gå noen sted, vær så snill <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skriver så fint, så jeg blir sittende her og ikke helt vite hva jeg skal svare.
      Jeg ønsker å hente frem viljen til å snakke med en annen lege, jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal lete (jeg bor på et lite sted og har forsøkt legene på senteret jeg tilhører uten hell).

      Tusen takk for "tomme ord". Tusen takk for at du forstår. Tusen takk for at du har håp på mine vegne.
      Jeg holder ut litt til.
      <3

      Slett