How 'bout stopping eating when I'm full up?

Jeg hadde et mål for desember. Å sørge for at det ble en oppkastfri måned, og med det, årets første og eneste. Vel, det gikk skeis allerede ganske tidlig, tror det kan ha vært den 5. eller noe der omkring, at trangen meldte seg. Den har ikke vært like sterk eller påtrengende de siste par månedene. Litt fordi vekten har skutt skremmende høyt i været tror jeg, og frykten for å pushe 70, S-Ø-T-T-I (herregudherregudherregud, det er et ubegripelig, uhåndterlig høyt tall) kg, overvinner spisebehovet. Tror jeg. I tillegg er jeg så ufattelig sliten av livet som spiseforstyrret.

Jeg føler meg mett. Jeg føler meg fryktelig METT. Det har vært to dager med overspising og oppkast i desember. Og det føles ikke slik det har gjort tidligere. Noe kommer over meg som gjør at jeg spiser og spyr, men det føles på ingen som helst måte tilfredsstillende. (Does it really ever). Jeg kjører i meg det som har trigget situasjonen, men angrer meg med en gang. For nå er det ingen vei tilbake, jeg må tømme meg. Jeg går på badet, henger over doskåla, og det er et jævla ork å kjøre fingrene ned i halsen. Jeg har tilogmed begynt å grine før jeg spyr, fordi det er så jævlig slitsomt. Altså, jeg griner over det faktum at jeg må tvinge meg selv til å kaste opp. Jeg griner ikke fordi jeg er trist. DET er en liten, men vesentlig forskjell.

Jeg blir litt lei meg når jeg leser dette innlegget. Mest fordi det er skrevet 6. juni. Og det er faen meg et halvt år siden. Hvor i helvete ble dagene av? Uansett, jeg har ikke glemt det. Jeg har ikke glemt det jeg skrev, jeg har ikke glemt oversikten. Og selv om de spiseforstyrrede tankene så langt har vunnet kampen jeg beskriver her, har jeg faktisk fortsatt å føre statistikk over såkalte gode og dårlige dager. Det har kommet til noen nye begrep, så jeg forklarer like godt alle:
GOD dag = spise riktig og trene.
DÅRLIG dag = spise og spy.
HALVVEIS dag = null oppkast, men heller ikke spesielt bevisst eller nøye på hva jeg spiser. Men det kan ikke karakteriseres som overspising, egentlig. Nevnes første gang her.
HALVGOD dag = ikke ork til å prøve spise riktig, men jeg spiser kanskje maks 2 måltider. Helst bare middag. Drikker mye vann og spiser frukt. Kanskje jeg får til noen sit-ups og knebøy (må trene de fettbergene av noen lår), og kanskje jeg tilogmed klarer gå meg en tur.

Så. Fra 23.mai - 17.desember:

6 gode

2 dårlige

5 gode

10 dårlige

2 gode

4 dårlige

5 gode

4 dårlige

2 gode

2 dårlige

2 gode

1 dårlig

4 gode

3 dårlige

3 halvveis

1 dårlig

11 gode

1 halvveis

5 dårlige

2 halvveis

13 dårlige

1 halvveis

15 dårlige

7 halvveis (ferie Santorini)

4 dårlige

2 halvveis

5 dårlige

1 halvveis

13 dårlige

4 halvveis

13 dårlige

3 halvveis

2 dårlige

1 halvveis

1 dårlig

2 halvveis

1 dårlig

3 halvveis

5 dårlige

2 halvveis

6 dårlige

2 halvveis

2 dårlige

1 halvgod

1 dårlig

6 halvgode

1 dårlig

5 halvgode

1 dårlig

1 halvveis

3 halvgode

2 halvveis

3 halvgode

1 dårlig

1 havlgod

Oisanndetervisstlengesidenengoddag.

Jeg skal prøve ta mot til meg og ringe legekontoret neste uke, for å få time hos fastlegen min over nyttår. Jeg har ikke lyst, men det er dette eller evig mørke. Jeg skal forsiktig forhøre meg om ECT-behandling, og ellers være åpen for forslag. Selv om jeg isåfall er veldig spent på hva som kan gjøres, for jeg føler at jeg har forsøkt det meste - uten hell. Det virker som om alt preller av på meg, som vann på gåsa.

"I don't want anymore of this try, try again stuff. I just want out".

- Elizabeth Wurtzel.






Sånn her så jeg forresten ut natt til idag.

Jeg.

Hater.

Bollekinnene.