mandag 12. desember 2011

Sånn går no dagan

Idag var en slik dag, der jeg stod opp kl 05.45 for å smøre matpakke til samboeren, få han opp og avgårde på jobb - og jeg følte "jo, idag blir en okei dag". I disse dager betyr "okei dag" en dag der jeg ikke sover bort hele dagen, ikke spiser og spyr, ikke bare ser TV og surfer nettet.
Etter at samboeren hadde tuslet avsted i tussmørket og høljeregnet, bar det inn på badet for å veie meg. Nesten én kg ned (og bare 9,5 kg til målet). Nok en indikasjon på at denne dagen faktisk kunne ende godt.
Subbet tilbake til sengs, for hva skal jeg være oppe kl 06.30 for? Så dagens episode av Jul i Skomakergata (jess, vi har tv på soverommet - en jævla forbannelse, spør du meg), og la meg til å sove.
1,5 time etter jeg hadde tenkt, klarte jeg med nød og neppe å karre meg opp kl 11.30. Følelsen for at denne dagen skulle bli bra, dalte drastisk. Og jeg følte meg så fryktelig TUNG. Alle som har vært deprimert vet vel ca hva jeg mener med det. Ingen lyst til noe som helst, alt føles bare helt svart. Men, jeg hadde en del gjøremål for dagen, så jeg bet tennene sammen og tenkte for meg selv; "bare sett på litt julemusikk, så går det av seg selv. Ingenting som Bing Crosby for å løfte stemningen".
FAIL.
Det gikk greit en stund, jeg fikk ryddet (alltid rydde, rydde, rydde), vannet blomster, vasket koppene til pusekattene og satt på en vaskemaskin. Så, når jeg skulle vaske over pc-pulten (samboeren sitter her og røyker, så, ashes everywhere), skjedde det som alltid skjer: jeg tok en klut over tastaturet for å få bort den verste asken, og bam! Noe klikker, og plutselig er ikke startsiden det den skal være (PAINSOLUTION btw, for de som måtte lure). Og jeg, mitt dumme naut, husker aldri, a-l-d-r-i, hvordan jeg skal fikse det på beeeep beeeepin' Safari.
Full panikk, for jeg har for faen ikke tid til å surre med sånt tull. (Le gjerne av min oppfatning av dårlig tid). Å la det være slik, med startside %/(9)buysdwu5%%%""$"", og heller ordne det når gjøremålene for dagen er unnagjort, er IKKE et alternativ.
Jeg hater når jeg får sammenbrudd på den måten, når det er ALT som skal til for å tippe meg over. Når jeg ikke klarer slutte hulkegrine over en så fordømt teit ting.
Jeg vet ikke hvorfor det blir slik heller.
Jeg tror det har med kontroll å gjøre.
På samme måte som at jeg alltid ha det 110% ryddig rundt meg. Jeg har null kontroll på dette kaoset av et liv ellers, ett sted må jeg ha det forutsigbart.
Men sannheten er en helt annen, jeg har null kontroll der også. Å ha tvangstanker angående hvor rett stuebordet står, eller at sengeteppet skal henge like mye ned på hver side av sengen, har ingenting med kontroll å gjøre. Det er jeg som blir styrt.
Men når alt annet føles så kaotisk, vondt og til tider katastrofalt, er dette alt jeg har.

For å toppe det hele ødela jeg middagen ikveld.
Mislykket.

Men.
Imorgen er det Lucia-dagen, og jeg skal, jeg SKAL, bake lussekatter. Og jeg skal prøve å ikke legge meg til å sove igjen etter at samboeren har dratt på jobb.

12 dager igjen til jul.
19 dager igjen til nyttår.
Og jeg kunne ikke gruet meg mer for 2012.



Open fire
On my needs designed
On my knees for you
Open fire
On my knees desires
What I need from you

2 kommentarer: