Noen fortjener en god død

Jeg hater denne følelsen. Den startet som et bittelite frø. Nå har den vokst seg utover hele kroppen, og sakte, men sikkert, spiser den meg opp innenfra og ut. Jeg hater denne lengselen. Dette savnet etter   n-o-e(-n). Jeg føler meg så tom, samtidig som smerten fyller meg helt. Jeg vet ikke hva som forårsaket tomrommet, det er uansett ikke viktig. Tomrommet er der, og jeg står fullstendig maktesløs til å kunne fylle det igjen.

Jeg rives mellom to verdener.
Jeg kveles av følelsen av at noe mangler.

22.desember, bittelille julaften. O, jul med din glede og grønne, glitrende trær goddag og adjø. Idag er ikke en god dag. Selv om jeg klarte vende det ørlitt, etter at jeg stod opp for andre gang kl 13.28. Samboeren begynte kl 12 på jobb idag, noe som vil si at vi stod opp 09.45. Men, jeg følte meg så elendig fra alarmen ringte, så jeg forsøkte det gode, gamle trikset: legge seg og stå opp på nytt. En ny start. Noen ganger funker det, men ikke så bra idag. Yeahyeah. Jeg kjente veldig for å overspise og spy, men tok et raskt blikk på magen og midjen i speilet og bestemte meg for at det var en dårlig idé. Det blir sikkert vanskelig nok med maten i julen uansett. Selv om jeg skal forsøke å gjøre det jeg kan for at det ikke skal ødelegge for mye. Jeg vil ha en fin jul, jeg trenger det så sårt. Mat og en kropp som er for stor skal ikke få lov til å gjøre det vondere enn det allerede er denne julen.

Pr. akkurat nå er jeg redd for mat. Jeg prøver å spise så lite som mulig frem til julaften, for jeg vil ikke under noen omstendigheter legge på meg i år. På mandag viste vekten 67,6 (jeg lovet meg selv å aldrialdri vippe over 65 igjen.....), og jeg kan bare ikke legge på meg et gram til. Planen er derfor at jeg skal klare meg på så lite som mulig frem til den 24., og det jeg må spise i julen skal holdes i sjakk ved å gå lange turer. Problemet med denne planen er, at etter altfor mange år som altfor bevisst på mat/kropp/slanking, vet jeg litt for godt hva som er bra for kroppen - og hva som ikke er bra. Jeg vet at lite mat ikke er bra, og med det i bakhodet vokser frykten for at hvis jeg begynner å spise normalt igjen nå, så kommer jeg til å rase opp i vekt uansett om jeg spiser verdens sunneste mat. 

Hvordan ble det så vanskelig å spise? Det er det mest naturlige i hele verden. Ingen kan la være å spise.


Jeg føler meg fysisk dårlig idag også. Jeg mistenker et blodsukker som er altfor lavt.

Og igår bestilte jeg legetime.
17.januar kl 10.00. Wish me luck.

Gratulerer med dagen, hvor enn du er, Richey James Edwards - o, du en av min ungdoms store helter.