Søvnløs.
Igjen.
Goddamnit.
Det gikk greit en stund, tror jeg?
Hvem kan huske uansett.
Jeg som egentlig aldri sliter med søvnen nattetid.
Januar har vært brutal for dette sovetrynet her.
Det hjelper sikkert ikke at jeg sover til både 13 og 14 og det som verre er.
Men hvem kan holde ut å være våken.
31.januar.
Jeg synes det er helt skremmende hvordan dagene bare flyr avgårde.
De er borte for meg, igjen.
Det var da bare igår at jeg gråt over at jula var over?
Men det var idag jeg gråt over at det var mandag igjen.
"Væl det er måndan, så ær'e freddan" sier bestemor.
Og det er søren meg sant.
Men jeg vil ikke at dagene skal gå så fort!
Jeg mister alle dagene til depresjon og psykdom.
Jeg mister hele livet til dette helvetet.
Hold igjen dagene, da. - Værså snill!
Jeg trenger å vite at det ennå er tid.
At jeg fremdeles har tid til å vinne tilbake livet.
Dag etter dag.
År etter år.
"Good things come to those who wait" kan kysse meg bak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar