Remember that there's a time to hate and a time to heal

Jeg hater deg. 

Jeg hater alt det du er. 

Alt det du representerer.

Alt det du står for. 

Jeg hater at du er alt som er feil med samfunnet.

Jeg hater at du får meg til å føle meg så liten. 

Så verdiløs. 

Så feil. 

Jeg hater at du er alt jeg alltid har blitt fortalt at jeg skal være, må være, bør være - hele livet mitt. 

Men jeg er ikke slik, og jeg ønsker ikke å være slik. 

Jeg kan ikke tenke meg noe mer tragisk.

Jeg hater når du forsøker begi deg inn på MITT territorium.

Jeg hater at slike som deg bruker mitt fristed til å være noe dere ikke er.

Jeg hater at du bruker mitt fristed, mitt hjem, når jeg vet at du ikke er ekte.

Jeg hater at jeg hater deg.

For det er det verste et menneske kan føle.

Hat.

Men akkurat nå er jeg ikke sterk nok til å heve meg over det.

For du bryter meg ned.

Hver eneste gang jeg må huske at du finnes.

Det verste er kanskje at du ikke engang vet at jeg føler det slik.

Du gjør det ikke med vilje.

Derfor prøver jeg å si, jeg hater ikke DEG, men det du ER.

Du kan ikke noe for det, det er bare den du er.

Men jeg håper av hele mitt hjerte at jeg noensinne slipper å forholde meg til deg mer enn jeg allerede må.

Jeg håper du aldri slipper deg nærmere.

Jeg trenger ikke flere grunner til å hate meg selv.

Jeg klarer det så fint uten din hjelp.